På trykk i Fedrelandsvennen 11. August. 2010

 

En oppnåelig drøm

 

1979 Pontiac Firebird Formula:

Thomas Hansen har brukte vinteren til å restaurere drømmebilen.

 

Kodeskilt:

Dekodet blir det slik: F= Firebird, 8= V8-motor, 1979 = årsmodell.

 

Tøft interiør:

Det er et tøft og sporty interiør i Firebirden.

Utsikten over det langstrakte panseret nytes akkompagnert av lyden fra en V8er, helmaks.

 

Thomas Hansen (18) fra Sodefjed i Randesund er ”most likely” påvirket av foreldrenes forkjærlighet for Amerikanske biler.

 

For hjemme på Sodefjed har foreldrene to veteranbiler. En 1969 Chevrolet Camaro RS/SS og en 1970 Pontiac Catalina cabriolet. Påvirket eller ikke, interessen er ekte og i fjor høst gikk unggutten til innkjøp av sin første ”Amcar”, en 1979 Pontiac Firebird Formula. Bilen har han pusset opp i vinter. Den var i teknisk god stand og rustfri, så først og fremst hadde den behov for ny lakk, men også noen små kosmetiske oppdateringer er utført.

 

Oppnåelig drøm

Siden bilen er mer enn 30 år gammel er den registrert som veteran og det er her essensen i vår artikkel ligger. Drømmebilen kan nemlig være mer oppnåelig enn de fleste av oss aner. Tøft utseende, skinnende lakk og en herlig buldrende V8-motor forbindes naturlig nok som kostbare saker. Spesielt er det slik i Norge med våre vanvittige avgifter, men gjør man noen tilpassede valg er drømmen faktisk oppnåelig uten at man behøver å bli loppet til skinnet. Hansens bilpark er et godt eksempel på nettopp det, den har en samlet verdi på under 100 000 kroner.  ”Fornuftig” bilvalg er en vesentlig faktor, i Hansens tilfelle er derfor hverdagsbilen av den billige typen, en 1988 Volvo 740 stasjonsvogn.

 

Tilstand

Drømmebilen fra Pontiac fikk han kjøpt for 58.000 kroner, faktisk en prisklasse hvor man kan finne forbausende bra biler. Pontiacen var i en tilstand som gjorde den enkel å få fin, en selvfølge om man skal komme ut på en grei totalsum. En rustfri bil i teknisk god stand er det første man skal se etter, deretter får man vurdere det kosmetiske. Interiøret i Hansens bil var delvis restaurert og i god form, så her slapp han billig unna. Motorrom og lakk var der bilen trengte mest oppmerksomhet. Under panseret var det først og fremst behov for en skikkelig rengjøring. Den største jobben ble derfor lakkeringen. For å spare penger kan man her gjøre mye av grunnarbeidet selv. De fleste klarer å fjerne lakk, en prosess som er tidkrevende og ikke minst kostbar om man skal betale verkstedstimer for jobben.  Hansen regner å ha brukt rundt 30.000 kroner på bilen, det var alt som skulle til for at den igjen ble en ”Eye-catcher”.

 

Enkel konstruksjon

Denne biltypen har en enkel men robust konstruksjon, derfor er de greie å vedlikeholde selv. Slitedeler er ikke så dyre og er lett tilgjengelige over hele landet. Vi tør påstå at alle vanlige verksted kan skru på disse bilene, om det skulle være behov for proff hjelp. Verksted som kan ansees som spesialister på område er det også flere av selv i lille Kristiansand.

 

Forsikring:

Vi kan da konstantere at drømmebilen er oppnåelig både prismessig og for vedlikehold.  Da er det også en glede å kunne fortelle at verken forsikring eller veiavgift vil ta livet av drømmen. Klubbmiljøet i Norge har nemlig utarbeidet meget gunstige avtaler med selskapet IF forsikring. Kaskoforsikring koster kun 480 kroner i året. For å oppnå dette må man også eie en hverdagsbil som ikke er veteranregistrert. I tillegg kommer statens veiavgift for veteranbiler som er på 395 kroner i året. Det kan jo nesten ikke bli bedre. Lev ut drømmen for svingende, ”oppskriften” er herved presentert.